Så er det tid for påske og Mozart. Dette skriver jeg i programmet for konsertene, som er

5.4 i Fredrikstad, 74. i Aulaen i Oslo, 10.4 i Moss kirke

Det du får høre i kveld, er virkeliggjøringen av en drøm. Mozarts store messe i c moll er ressurskrevende å framføre, med sin besetning stort orkester, dobbelt kor og fire solister. Men etter å ha gjort Mozarts Requiem med Dnb og Schola Cantorum, ble det helt klart at disse to ensemblene passer hverandre perfekt rent klanglig og energimessig i Mozarts musikk, og Stian Aareskjold var ikke tung å be da vi lanserte tanken om å skrive om Mozarts messe i c moll for blåsere. 
Mozarts musikk er ufattelig mangfoldig og kompleks, men det lyser noe enkelt fram gjennom den, en slags usvikelig musikalsk eros – kjærlighet i dypeste forstand. Det er vanskelig å beskrive i ord, men musikken hans har en gnist og en skjønnhet som ingen andre har kunnet etterligne. Leser man brevene hans, vil man få et bilde av personligheten hans – han framstår som raus, grovkornet, vittig, impulsiv, varm og inntrengende, med et overskudd og en lyst på livet som er få forunt. Han virker aldri konstruert eller tilgjort, men både brevene og musikken er gjennomsyret av en naturlig strøm som bare er der.
I versjonen for orkester er det et bredt anlagt verk med mye klang, og jeg tror at vår versjon blir helt annerledes og mye mer transparent, uten å miste sin briljans og storhet. Med de spesielle moderniserte historiske instrumentene Dnb spiller på blir dette en mer barokk tolkning av messen, der det kammermusikalske aspektet kommer tydeligere fram, noe vi også har latt prege valget av solister. Som åpning på konserten har vi valgt to mindre stykker av Joseph Haydn, Mozarts samtidige og gode venn.